Hjelp for deg som er utsatt for vold i nære relasjoner i Norge: kontakter og praktiske steg

Denne siden handler om Norge og om hjelpen som finnes ved vold i nære relasjoner. Vi hjelper deg å velge riktig kontakt etter situasjonen: ved umiddelbar fare ringer du 112 (politi) eller 113 (medisinsk nødnummer), når du trenger støtte, råd eller veivising kan du ringe Vold- og overgrepslinjen på 116 006, og er du bekymret for et barn vender du deg til barnevernet i kommunen. Språket på en side viser ikke hvor du befinner deg: befinner du deg i et annet land, bruk guiden for akkurat det landet. Vi har også en guide for Frankrike og en guide for Romania, som beskriver andre lands hjelpeapparat. Alle opplysninger i denne guiden er kontrollert 10. november 2026 – og ved umiddelbar fare venter du ikke med å ringe 112.

Akutt fare: ring 112

I Norge er 112 nummeret til politiet, 113 er medisinsk nødnummer og 110 brannvesenet. Når du ringer, sier du først hvor du er – adresse eller nærmeste kjente sted – og deretter hva som skjer: «Partneren min truer meg akkurat nå, og jeg er redd for livet», sammen med din nøyaktige plassering. Er noen skadet eller i kritisk tilstand, ber du om ambulanse via 113; haster det mindre, kan du ringe legevakten på 116 117. Svar kort og rolig på operatørens spørsmål – de sender riktig hjelp til deg. Ikke bruk tid på å samle bevis først: sikkerheten din kommer alltid foran dokumentasjon, og du skal ikke bli værende i en farlig situasjon for å fotografere eller spille inn noe.

Vold- og overgrepslinjen 116 006 – nasjonal hjelpetelefon døgnet rundt

Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen) er en nasjonal hjelpetelefon for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Telefonen er landsdekkende, gratis og åpen hele døgnet. Du kan ringe anonymt – du trenger ikke oppgi ditt eget eller andres navn – og linjen har også en chat på volinjen.no som du kan bruke helt anonymt og lydløst. De som svarer arbeider daglig med voldsproblematikk, har taushetsplikt men det kan finnes lovpålagte plikter til å varsle eller avverge alvorlig fare. Spør hva som gjelder før du deler identifiserende opplysninger. Du får hjelp på norsk og engelsk, og linjen er også for deg som er familie, venn eller kollega av en voldsutsatt, eller som møter utsatte i jobben. VO-linjen drives av Krisesentersekretariatet og Oslo krisesenter og finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, og den nasjonale veiviseren dinutvei.no drives av NKVTS på oppdrag fra samme departement. Hjelpelinjen er ikke et nødnummer: ved akutt fare ringer du 112. Vet du ikke hvor du skal begynne, holder en enkel setning: «Jeg er usikker på hva jeg trenger, men det skjer ting hjemme som skremmer meg.» Du bestemmer tempoet selv.

Beskyttelse av barn i Norge

Barnevernet er kommunens barneverntjeneste, og dit vender du deg når du er bekymret for et barns situasjon – enten du er nabo, lærer, forelder eller barnet selv snakker med en voksen. Du finner kontakten til barnevernet via kommunen din, og gjennom oversikten over hjelpetilbud på dinutvei.no kan du søke etter barnevern i ditt fylke. Barn og unge som opplever vold mellom foreldrene kan også få hjelp gjennom familievernet, et gratis og taushetspliktig tilbud. Er et barn i umiddelbar fare, ringer du 112 – politiet kan rykke ut og beskytte barnet der og da.

Slik velger du riktig kontakt

Situasjon	Kontakt først
Pågående vold, trusler eller umiddelbar fare	112 (politi)
Akutt skade eller kritisk tilstand	113 (medisinsk nødnummer)
Du trenger å snakke, få råd eller veivising	Vold- og overgrepslinjen 116 006, hele døgnet
Du trenger beskyttet opphold	Krisesenteret – møt opp direkte, uten henvisning
Du er bekymret for et barn	Barnevernet i kommunen; 112 ved akutt fare
Du er pårørende og vil rådføre deg	116 006 – linjen er også for pårørende

Slik forbereder du en kontakt uten å eksponere deg

Telefonen eller datamaskinen din kan være overvåket – gjennom delt lokasjon, synkroniserte kontoer eller programmer som lagrer tastetrykk. Privat modus i nettleseren skjuler ikke alt: besøk kan fortsatt synes i ruteren, i skytjenester eller i kontoer den andre personen har tilgang til. Endre derfor ikke passord og slett ikke historikk brått – slike endringer kan varsle om at du planlegger noe. Gjør heller endringene i ro og etter råd fra en hjelpelinje, og bruk fortrinnsvis en enhet den voldsutøvende ikke har tilgang til: en arbeidstelefon, en bibliotekdatamaskin eller en venns mobil. Chatten på volinjen.no kan være et stille alternativ til en samtale. Det er også lurt å avtale et kodeord med noen du stoler på, slik at du kan gi lydløs beskjed om at du er i fare – og ring gjerne 116 006 hvis du er usikker på hva som er tryggest i din situasjon.

Krisesenter, legehjelp og juridisk støtte

Krisesenteret er et tilbud til deg som er utsatt for vold eller overgrep fra partner, familie eller andre du står nær, og sentrene tilbyr beskyttelse, råd og veiledning til voksne og barn av alle kjønn. Du kan møte opp direkte, uten timeavtale eller henvisning, du kan være anonym, og tilbudet er gratis. Alle kommuner er pålagt å ha et krisesentertilbud, og du kan få hjelp selv om du ikke bor der – med samtaler, veiledning, informasjon om rettigheter, juridisk veiledning og oppfølging, og med tolk når du trenger det. Ved seksuelle overgrep finnes det egne overgrepsmottak, som er oppført i oversikten på dinutvei.no. Trenger du lege, ringer du 113 ved kritisk tilstand og 116 117 til legevakten når det haster mindre. Juridisk kan politiet ilegge besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a – du trenger verken ha anmeldt eller at noen er dømt, og retten prøver pålegget etterpå; etter dom kan retten idømme kontaktforbud etter straffeloven § 57. Politiet kan også utstede mobil voldsalarm til deg, og besøksforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) betyr at utøveren bærer fotlenke med forbudssone. Spør politiet eller en juridisk rådgiver hvilke rettigheter til bistand som gjelder for deg. Vi lover ikke et bestemt utfall i noen sak – men du har rett til å få vite hvilke muligheter som finnes.

Hvis du vil hjelpe noen nær deg

Den viktigste hjelpen er ofte å lytte uten å presse. Spør hva som ville hjulpet akkurat nå, og tilby noe konkret: et sted å oppbevare dokumenter, en skyss, et kodeord for stille varsling. Konfronter ikke den som utøver vold – det kan øke faren for den du ønsker å beskytte. Støtt personen uansett om hun eller han blir i forholdet eller går, og gjør ikke støtten din betinget av et brudd. Du kan selv ringe 116 006 for råd som pårørende, og krisesentrene tar også imot pårørende som vil rådføre seg.

Vanlige spørsmål

Kan jeg få hjelp uten fysisk vold?

Ja. Psykisk vold er et eget tema på den nasjonale veiviseren dinutvei.no, og VO-linjen er for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Du trenger ikke vente til noe «alvorlig nok» har skjedd.

Må jeg bevise at vedkommende er «narsissistisk»?

Nei. De nevnte hjelpelinjene krever ingen slik diagnose. Beskriv i stedet konkrete handlinger – trusler, kontroll, isolering, frykt – og hva som skjer i hverdagen din. Diagnoser stilles av autorisert helsepersonell og er aldri et vilkår for å få hjelp.

Trenger jeg boken fra nettstedet – og hvor finner jeg flere artikler?

Nei. Denne guiden og de offentlige ressursene fungerer uavhengig av produkter. Flere artikler på norsk finner du her.

Vi har kontrollert telefonnummer, åpningstider og beskrivelser i denne guiden 10. november 2026. Numre og regler kan endre seg – sjekk alltid aktuelle opplysninger på dinutvei.no, volinjen.no og 113.no. Ved umiddelbar fare nøler du ikke med å ringe 112.